Kautokeino-filmen: FRA OPPRØR TIL BIBELOVERSETTELSE

Av Nils-Petter Enstad

Nils Gaup sin film om Kautokeino-opprøret i 1852 går nå på norske kinoer og trekker fulle hus. Samtidig er det en livlig debatt om det opprøret som er filmens tema, og hva religiøs fanatisme kan føre til. En side ved opprøret som ikke har vært framme til nå, er den indirekte betydningen opprøret hadde for at det kom en samisk bibeloversettelse i 1895.

I rettsoppgjøret etter opprøret, falt det en rekke dødsdommer. To av disse ble også effektuert, nemlig over Mons Somby og Aslak Hætta. En som også opprinnelig fikk dødsdom, var Aslaks yngre bror, Lars Jacobson Hætta (1834 – 1896). Med henvisning til hans unge alder (18 år), ble dommen gjort om til livsvarig fengsel. Også en søster av Lars og Aslak, 15 år gamle Elen, fikk livsvarig fengsel. Livstidsdommen skulle sones på Akershus. Lars hadde store anfektelser på grunn av det han hadde vært med på, og det gikk lang tid før han klarte å forsone seg med det, eller tro at Gud kunne tilgi ham.

J.A. FRIIS

For en samisk ungdom som hadde vokst opp på vidda, var årene i fengslet tunge og lange. Ikke minst savnet han det å kunne høre og tale sitt eget morsmål. En av dem som fikk kontakt med Lars mens han satt på Akershus, var teologen og forfatteren Jens Andreas Friis, som hadde vært prest i Finnmark i mange år. Han skrev også noen romaner om samisk liv. Den mest kjente er "Laila". I 1866 ble han professor i teologi ved Universitetet i Kristiania.

Friis oppdaget at Lars var en intelligent person, og skaffet ham bøker og ga ham undervisning. Han oppdaget også at Lars hadde gode evner i språk, og han ba den samiske fangen hjelpe seg i arbeidet med å oversette Bibelen til samisk. Han mente at en som hadde dette språket "under huden" ville bidra til en bedre oversettelse, enn det mer tillærte samisk som både han selv og andre som hadde forsøkt seg på det samme, behersket.

BENÅDET

Etter 15 år i fengsel ble Lars Jacobsen Hætta benådet og løslatt. Samarbeidet med Friis fortsatte, og i 1895 var Bibelen på samisk ferdig oversatt og ble gitt ut. Prosessen fram mot utgivelsen hadde vært lang og kronglete. Dels skyldtes dette økonomien i Bibelselskapet, dels skyldtes det manglende vilje hos norske myndigheter til å bidra til en slik oversettelse.

Da Lars Hætta kom tilbake til Finnmark ble han lærer i hjembygda si, men han holdt seg unna de læstadianske miljøene. Dette gjorde ham til en ensom mann i et område der den læstadianske kristendomsformen var nesten enerådende. Skyggene fra 1852 var også lange. Da han to år etter løslatelsen, i 1869, søkte stilling som klokker i Kautokeino, fikk han avslag med henvisning til det som hadde vært.

Først i 1882 fikk han en slags oppreisning. Da hadde han i mange år vært med og oversatt Bibelen til samisk, blant annet en utgave av Det nye testamente, som var kommet ut i 1874. Gjennom sitt bidrag til den samiske bibeloversettelsen, reiste han et minnesmerke og et vitnesbyrd, ikke bare over seg selv, men enda mer om hvordan Guds nåde kan reise opp fra fall og gi nytt liv.

I sin bok om Bibelen på samisk, kaller biskop Per Oskar Kjølaas ham "samenes Lars Skrefsrud".

Litteratur: Kjølaas, Per Oskar:

BIBELEN PÅ SAMISK

En bok om samisk bibeloversettelse

Oslo, 1995