H.A. Tandberg - kontroversiell himmelpoet

Av Nils-Petter Enstad

Frelsesoffiseren og poeten Henry Albert Tandberg (1871-1959) har gitt norsk kristenhet noen av de vakreste og mest avholdte sanger den kjenner. Det er nok å nevne titler som "Jeg er en seiler på livets hav", "Jesus har bedt oss å komme" og "Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen". Men når det gjelder en del av de sangene han skrev om himmelen, er det ikke alle som er like komfortable med teologien i dem.

Henry Albert Tandberg ble født i Chicago 14. desember 1871, dit foreldrene hans hadde utvandret kort tid før. Men bare noen måneder etter at ekteparets eneste barn var født, døde faren. Den unge enken vendte da tilbake til Norge, og slo seg ned i Kristiania, sammen med sønnen. Dette førte til at den unge gutten var sterkt knyttet til sin mor. Våren 1888 ble han frelst ved Frelsesarmeens botsbenk på Grønland 9. I oktober 1889 ble han frelsesoffiser.

Som en av Armeens pionerer i Norge, grunnla han både Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid og Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid. Han var redaktør for Krigsropet i 26 år, men det er først og fremst som sangdikter han huskes. Mange av sangene er preget av at han var svært opptatt av himmelen og evigheten. De beste sangene hans hadde dette motivet. Det er nok å nevne en sang som "Jeg er en seiler på livets hav". Den er skrevet i dødens skygge, mens forfatteren var pasient ved et sanatorium. Den ble skapt etter at han hadde fått være sjelesørger for en av sine medpasienter. Sangen er skrevet i 1909. I 1924 kom den med i Landstads Reviderte Salmebok. Den er også med i Norsk Salmebok og i de fleste andre sang- og salmebøker her til lands.

STJERNESANGEN

Ved siden av "Seilersangen", er "Stjernesangen" den mest kjente av Tandbergs sanger. Den er også den mest omdiskuterte. "Stjernesangen" ble skrevet i 1910, og første vers lyder slik:

Vi synger titt om sei'rens lønn der hjemme,

om å få stjerner i vår krone der.

Men la oss aldri noen sinne glemme:

De stjerner tente vi mens vi var her.

I de følgende versene nevner dikteren hvordan disse stjernene er blitt til. For det første er stjernene de gode gjerningene man har gjort mot sine medmennesker:

De er den sorg som du til glede vendte,

de er den hjelp som du i nøden gav.

De er de lys som du i mørket tente,

de er de tårer som du tørret av.

Men stjernene er også de åndelige kamper og det åndelige arbeid man har fått utføre:

De er hver edel kamp du stred og strider,

hver vunnet sjel, hver seier i hans navn.

Hva du for Jesu skyld har lidt og lider,

hvert kjærlig offer og hvert hellig savn.

I fjerde vers understreker han at det ikke er den troende selv som skal føre "regnskapet" over stjernene:

Men aller herligst glans og lys utsender

det gode du stillhet øver her,

som ingen annen, men kun Jesus kjenner,

det stråler klarest i din krone der.

Og for at den kristne skal kunne være trygg i troen på at man ikke har levd forgjeves, oppsummerer Tandberg det slik i det siste verset:

Alt finner vi igjen for Herrens trone,

alt som har evig verd, vi finner der.

Men ingen stjerner får vi i vår krone

som ei vi selv har tent mens vi var her.

Teksten er et poetisk mesterstykke, men innholdet er teologisk kontroversielt. Mange prester synes derfor det er problematisk når sørgende ønsker at "Stjernesangen" skal synges i begravelser, og mener at teksten beveger seg på utsiden av evangelisk kristendom.

Det bærende motiv i teksten er at de gode gjerninger som en kristen gjør, lever videre. Det kan gi inntrykk av en oppfatning om at den troende får "lønn i himmelen" som belønning for de gode gjerninger vi har gjort.

Om det er dette Tandberg har ment å formidle, er han verken er den første eller siste som har gjort det.

Teksten synges til melodien "Finlandia" av den finske komponisten Jean Sibelius. Det skal ha vært denne musikken som lød for Tandbergs indre da han skrev teksten, og da den var ferdig, sendte han den til Sibelius, og ba om tillatelse til å bruke melodien. Tillatelsen ble sendt telegrafisk fra komponisten.

I ettertid er det vanskelig å vite om det var poeten Tandberg eller forkynneren Tandberg som førte pennen da "Stjernesangen" ble til, om teksten er uttrykk for et teologisk syn, eller "bare" er en poetisk beskrivelse av det kristne ansvar og det kristne håp.

GUDS KRIGER, HOLD UT

Like teologisk utfordrende som "Stjernesangen", vil mange mene at sangen "Guds kriger, hold ut inntil sei'ren du får" er. Denne sangen brukes ikke i sammenhenger utenfor Frelsesarmeen, og har i mange år vært forholdsvis sjelden i bruk også av Armeen selv. Men den gir et meget interessant innsyn i hvordan Tandberg tenkte om himmelen og om de kristne som har levd før oss.

I første vers heter det:

Guds kriger, hold ut inntil se'iren du får,

se tallløse skarer ved målet alt står.

Se skaren av vitner som gikk samme vei:

Hva Gud var for dem, vil han være for deg.

I omkvedet heter det:

Hvitkledde kor, skare så stor,

helg'ner, martyrer som før stred på jord,

roper til oss som i striden enn står:

Å, kjemp og hold ut inntil kronen du får!

I vers 2 og 3 utdyper han tanken om at de som har gått foran, kommer med oppmuntrende rop til de som kjemper nå:

Det nye Jerusalems skinnende hær,

apostler, profeter, hver hellig er der.

Omkring oss er skaren, en strålende leir,

de følger vår kamp og de ber for vår sei'r.

Og videre:

Hold ut! roper skaren, om striden blir hård,

om fåfengt den synes, om ensom du står.

Se, veldige makter på vår front går frem.

Husk på, det er flere med oss med dem.

Tanken om at man skal møte igjen sine kjære etter døden har et solid feste i folkefromheten. Det finnes også ulike folkereligiøse oppfatninger av at de døde følger med i det som foregår her nede på jorden. Mange kristne har nokså uklare oppfatninger av hva som skjer i tiden mellom døden og dommen, og tror helt oppriktig at de som har levd før oss venter på oss i himmelen, og at familie og kjente vil kunne se etter hverandre og kjenne hverandre igjen i det hinsidige.

Mye av innholdet i "Guds kriger, hold ut" må antakelig kunne skrives på slike konti.

SKREV MYE

H.A. Tandberg skrev mye i løpet av sine mange år som redaktør for Krigsropet: Artikler, kommentarer, reportasjer og store mengder leilighetspoesi. Han skrev også historieboka om Frelsesarmeen ved 50-årsjubileet i 1938. Med unntak av de viktigste sangene, er praktisk talt alt Tandberg skrev glemt for lengst. Men de sangene som ennå lever, synges i de fleste kristne leirer. Flere av dem er også oversatt til andre språk. Flest tekster har han naturlig nok i Frelsesarmeens sangbok, der han er representert med 37 tekster, i tillegg til en lang rekke oversettelser.

H.A. Tandberg døde 3. april 1959 - drøyt 87 år gammel. På gravsteinen hans står de ordene han selv hadde formet 50 år tidligere: "La ank'ret falle, jeg er i havn!"