onsdag 5. september 2012

INGEN FELLES, BORGERLIG VISJON


Av Nils-Petter Enstad

Borgerlig samling har vært en del av Høyres språkbruk i lang tid, men de borgerlige partiene har egentlig ikke hatt mye felles, og de har ikke hatt noen felles visjon. Det mener historikeren Hallvard Notaker, som har skrevet det fjerde bindet i ”Høyres historie”. Boka heter ”Opprør og moderasjon”, og dekker perioden fra 1975 til 2005, og ble lansert på en pressekonferanse og miniseminar i Oslo tirsdag 4. september.

- Høyre har funnet sammen med andre partier når de har trengt hverandre, og hatt en stor gevinst i sikte, mener historikeren, og sikter til regjeringsmakt som den store gevinsten.
Notaker beskriver Høyre som et parti med store, indre spenninger, så som sentrum/periferi, konservatisme/liberalisme og program/praktisk politikk. Partiet har derfor hele tiden vært dømt til å inngå kompromisser med seg selv. For å få regjeringsmakt, har det dessuten vært dømt til å inngå kompromisser med andre partier. I utgangspunktet er det lite som binder de borgerlige partiene sammen, både politisk og ideologisk. Prosjektet må defineres konkret i den enkelte situasjon, sier Notaker og legger til: – Fellesskapet blir til fordi man må.
Det er også en seiglivet myte at Høyre og Arbeiderpartiet utgjør motpolene i norsk politikk. Notaker viser i sin bok hvordan de to partiene i den perioden han behandler har nærmet seg hverandre og samarbeidet om store endringer i samfunnet.
Fellingen av sentrumsregjeringen var et slikt prosjekt, noe Notaker har førstehånds dokumentasjon på fra Jan Petersen selv. Det eneste som glapp for Høyre-lederen i den saken, var det lille narrespillet han hadde lagt opp til der Bondevik skulle lures til å forsøke å utvide regjeringen også med representanter for Høyre. Dette torpederte Bondevik allerede på Stortingets talerstol da han erklærte at han ville be kongen henvende seg til Jens Stoltenberg for å danne ny regjering.

lørdag 1. september 2012

Erik Solheim vil ha et bedre forhold til KrF



Av Nils-Petter Enstad

- Jeg synes det er leit, og politisk dumt, at den rødgrønne alliansen ikke har klart å bygge et bedre forhold til Kristelig Folkeparti. Det mener tidligere SV-leder og utviklingsminister Erik Solheim, og det ga han uttrykk for i et møte i Oslo torsdag 30. august.

Erik Solheim var invitert av fylkeslaget til Kristne Arbeidere i Oslo og Akershus til å snakke om ”Gjør Gud comeback?” I foredraget mente han å kunne påvise at religion vil være den mest sentrale retningsviser for politisk tenking i det 21. århundre.
- De store religionene har mange felles verdier knyttet til fredsbudskapet, miljøbudskapet og menneskeverdet, slo Solheim fast, som mener at i et land som Norge må det være en selvsagt ting at kjennskap til det kristne budskapet er en del av det generelle kunnskapsgrunnlaget. Dette er et nasjonalt fellesgods som må tydeliggjøres, sa han, og fortalte om en partileder som ikke hadde ett ord å si korsfestelsen og oppstandelsen da hun ble spurt om hvorfor man feirer påske.
- Man kan tro på det religiøse budskapet eller ikke, men at Jesus fra Nasaret døde i Jerusalem rundt år 30, er den viktigste begivenheten i verdenshistorien, slo han fast.

Utstrakt hånd
Erik Solheim er opptatt av at det er såpass mange felles standpunkter mellom den rødgrønne alliansen og KrF at det er ”politisk dumt” at man ikke har klart å rekke en utstrakt hånd til dette partiet. – Det bør være viktigere å lete etter det man kan samarbeide om, enn det man er uenige om, sa han, og refererte til en av sine partifeller, som hadde sagt at det ville være umulig å samarbeide med KrF på grunn av synet på Israel. – Det er minst 50 andre konflikter rundt om i verden! Og konflikten i Midtøsten er faktisk en av de minst blodige. Konfliktene i land som Kongo og Sudan har krevd mange flere liv og er vært langt grusommere. Det er ingen som bruker disse konfliktene som avgjørende for om man kan samarbeide eller ikke.

Bildet viser Erik Solheim under møtet i Kristne Arbeidere (Foto: Nils-Petter Enstad)