mandag 17. november 2008

Selma Lagerlöf 150 år: FRA KRISTUS-LEGENDER TIL SPØKELSESHISTORIER



Av Nils-Petter Enstad
Mange av oss fikk våre første møter med Selma Lagerlöf sitt forfatterskap gjennom en eller flere av hennes ”Kristus-legender”. Ikke minst har novellen ”Den hellige natten” vært mye brukt til opplesning. Rammefortellingen er at lille Selma og hennes farmor er alene hjemme mens resten av familien er i kirken. Den ene var blitt for gammel til å være med, den andre var for ung, skriver hun. Og så forteller farmor legenden om den gamle, tverre gjeteren som var vitne til at en mann kom og ba ham om hjelp: Hans kone hadde nettopp fått et barn. Det er julefortellingen som formidles.

Hadde ikke Selma Lagerlöf skrevet annet enn disse novellene, ville det i seg selv ha sikret henne en plass i svensk og nordisk litteraturhistorie. For ettertiden er nok likevel disse fortellingene kommet en del i skyggen for mange av de andre bøkene hennes. Flere av romanene er blitt filmatisert både én og flere ganger. Det gjelder verk som ”Gösta Berlings Saga”, ”Keiseren av Portugalien” og Jerusalem”, og det gjelder bøker som ”Kjørekaren” og ”Nils Holgersons vidunderlige reise”.

SKREMMENDE BILDER
Det finnes mange bilder av henne. De fleste er fra hennes eldre dager. De viser gjerne en hvithåret kvinne som sitter ved skrivebordet. Hun kunne være prototypen, enten på en bestemor eller på en pensjonert lærerinne. Litt innadvendt, men med et forsiktig smil rundt leppene.
Lærerinne hadde hun vært, og kjærligheten til fortellinger og fortellerkunsten var en arv fra farmoren. I time etter time hadde hun som barn sittet og hørt farmor fortelle. Men man kan fort bli lurt av det litt bestemoraktige utseendet hennes. Bak det milde blikket lå vulkaner og ulmet. Her ble dramatiske, noen ganger skremmende fortellinger skapt. Det var fortellinger om lidenskaper både i hat og kjærlighet, og det var fortellingen om både ondskap og galskap. Det var fortellinger som beveget seg i grenselandet mellom liv og død, mellom kristendom og folketro, mellom fantasi og okkultisme, mellom fromhet og fanatisme.
I storverket ”Jerusalem” er alle disse elementene på plass. Under arbeidet med dette verket reiste Selma Lagerlöf, sammen med hjertevenninnen Sophie Elkan til Det hellige land og besøkte kolonien med svenske immigranter som hadde reist for å vente på Jesu gjenkomst. Reisen fant sted akkurat i det 1800-tallet gikk over i 1900-tallet. Slike begivenheter har en viss evne til å trigge apokalyptiske forventninger.

FRAFALL OG GALSKAP
I gjennombruddsromanen ”Gösta Berlings saga” er hovedpersonen en prest som har falt fra sin tro, og som samler en gruppe på 12 menn rundt seg. I ”Keiseren av Portugalien” er hovedpersonen en husmann som blir sinnssyk av sin kjærlighet til og beundring for sitt eneste barn, en datter som ble født da han og kona var et godt stykke oppe i årene. Han snakker om datteren som en helgen og prinsesse der hun bor i storbyen, mens hele lokalsamfunnet vet at hun forsørger seg ved hjelp av prostitusjon.
I ”Kjørekaren” – boka som begynner med setningen ”En liten slumsøster lå og skulle dø” – rulles det opp en dramatisk historie med gjengangere, hat, kjærlighet, skyld og ansvar. Det er kanskje denne romanen som i sterkest grad hat gitt Selma Lagerlöf ry som forfatter av ”spøkelseshistorier”. Det bærende motiv i romanen er en gjengangermyte som forfatteren kjente fra Bretange i Frankrike.
Nyttårsnatt ligger drukkenbolten og koneplageren David Holm døddrukken på kirkegården. En dyster vogn stanser ved siden av ham. Mannen med tømmene er ”dødens kjørekar”, og nå har han funnet sin avløser: Den som dør en usalig død på nyttårsaften må nemlig kjøre rundt og hente de døde det neste året. Blant de som skal hentes denne natten er den vesle slumsøsteren, som ble smittet av tuberkulose da hun reparerte David Holms frakk, men også ett av David Holms egne barn. Barnets død er en konsekvens av farens ville liv. Dette får David Holm til å våkne og angre, og dermed får han en ny sjanse til livet. Det er en dramatisk fortelling, og det er nesten som et antiklimaks når romanen munner ut i et fromt ”Gud, la min sjel modnes før den høstes”.

TREKANTDRAMA

Også i Selmas eget liv var det dramatisk nok. Hun levde i et sterkt og underlig trekantforhold med to andre kvinner, nemlig Sophie Elkan og Valborg Olander. Sophie Elkan var nok den som fungerte som ”femte hjul på vogna” i dette forholdet. Da hun og Selma ble kjent, var det hun som var den mest kjente av de to. I mange år leste de hverandres manuskripter, og kom med råd og kommentarer. Men etter hvert som Selma ble verdensberømt og fikk nobelprisen, gikk Sophie i glemmeboken.
Da var forholdet mellom Selma og Valborg mer et forhold mellom to jevnbyrdige, om ikke som forfattere, så som mennesker. I brevene fra Selma til Valborg finnes det mange sterke, for ikke å si heftige, erklæringer av typen ”Jeg lengter etter deg på alle måter som det går an å lengte”, og ”Jeg har sagt det mange ganger, du er min eneste trøst og det er du som gjør at jeg holder ut. Du skal ikke være trist. Om man kan gjøre den lykkelig som man elsker mest av fullt hjerte, så skal du bli det….”.
Det var sterke følelser og det kunne gå heftig for seg når de tre kvinnene var samlet!

KRISTEN?
Mange kristne som har fått sine første møter med Selma Lagerlöfs forfatterskap gjennom Kristus-legendene eller gjennom barneboka om Nils Holgerson, er blitt både forundret og forskrekket over "spøkelseshistoriene" i romaner som "Kjørekaren" og "Gösta Berlings saga". At det kristne Ansgar forlag i mange år sto som utgiver av Selma Lagerlöfs bøker i Norge, har også bidratt til oppfatningen av Selma Lagerlöf som "en kristen forfatter".
Men selv om hun fant mye inspirasjon i kristent tankegods og i kristne problemstillinger - "Jerusalem" kan være et stikkord! - var hennes kunstnerinstinkt altfor sterkt til at "forkynneren" noen gang klarte å overta for dikteren. Hennes biograf Elin Wägner konstaterer at selv om Selma Lagerlöfs ikke var noen troende selv, hadde hun "mer kristendom i sin idéverden enn hun visste selv".

NOBELPRIS
I 1909 fikk hun som første kvinne Nobelprisen i litteratur. Bare 51 år gammel er hun fremdeles en av de yngste som har fått denne prestisjetunge litteraturpris. Flere av de mest kjente verkene hennes, som ”Kjørekaren” og ”Keiseren av Portugalien” er skrevet etter at hun fikk nobelprisen.
Selma Lagerlöf var født 20. november 1858. Hun døde 16. mars 1940, drøyt 81 år gammel.