INGEN FELLES, BORGERLIG VISJON

Av Nils-Petter Enstad

Borgerlig samling har vært en del av Høyres språkbruk i lang tid, men de borgerlige partiene har egentlig ikke hatt mye felles, og de har ikke hatt noen felles visjon. Det mener historikeren Hallvard Notaker, som har skrevet det fjerde bindet i ”Høyres historie”. Boka heter ”Opprør og moderasjon”, og dekker perioden fra 1975 til 2005, og ble lansert på en pressekonferanse og miniseminar i Oslo tirsdag 4. september.

- Høyre har funnet sammen med andre partier når de har trengt hverandre, og hatt en stor gevinst i sikte, mener historikeren, og sikter til regjeringsmakt som den store gevinsten.
Notaker beskriver Høyre som et parti med store, indre spenninger, så som sentrum/periferi, konservatisme/liberalisme og program/praktisk politikk. Partiet har derfor hele tiden vært dømt til å inngå kompromisser med seg selv. For å få regjeringsmakt, har det dessuten vært dømt til å inngå kompromisser med andre partier. I utgangspunktet er det lite som binder de borgerlige partiene sammen, både politisk og ideologisk. Prosjektet må defineres konkret i den enkelte situasjon, sier Notaker og legger til: – Fellesskapet blir til fordi man må.
Det er også en seiglivet myte at Høyre og Arbeiderpartiet utgjør motpolene i norsk politikk. Notaker viser i sin bok hvordan de to partiene i den perioden han behandler har nærmet seg hverandre og samarbeidet om store endringer i samfunnet.
Fellingen av sentrumsregjeringen var et slikt prosjekt, noe Notaker har førstehånds dokumentasjon på fra Jan Petersen selv. Det eneste som glapp for Høyre-lederen i den saken, var det lille narrespillet han hadde lagt opp til der Bondevik skulle lures til å forsøke å utvide regjeringen også med representanter for Høyre. Dette torpederte Bondevik allerede på Stortingets talerstol da han erklærte at han ville be kongen henvende seg til Jens Stoltenberg for å danne ny regjering.